Bjørnegårds Teglverk (Bjørnegaard Teglverk) ble etablert i 1873 og var et av Donato Brambani sine industriprosjekter i Sandvika. Teglverket lå antagelig inntil Ringeriksveien om lag 50 meter nord for Tomten fabrikker. Det ble nedlagt etter få års drift.

Teglverket hadde egen sykekasse fra 1875. Sykelønnsordning for andre teglverk kom først i 1911.

Teglverket produserte i 1885 500 000 murstein, 280 000 takstein, 56 000 drensrør og 15 000 garnstein til fiskegarn. Det året ble det gjort 3082 dagsverk ved teglverket.

Mer om teglverk
Teglverkene kom til Norge på begynnelsen av 1200-tallet. Opp gjennom årene utviklet teglsteinfremstillingen seg til å bli en binæring for jordbruket. Fra 1860 og utover ble det oppsving i teglproduksjonen på grunn av nye og bedre maskiner, og fordi man tok i bruk en ny type ovn, ringovnen, som var mer effektiv enn de gamle ovnene.

I Bærum fantes det en god og ren leire (blåleire) på elvebreddene ved Sandvikselven og Lomma.

Befolkningsutviklingen i Christiania var stor de siste 30 årene av forrige århundre. Den store byggevirksomheten det førte med seg, kom nok de store teglverkene i Østfold mer til gode enn teglverkene i Bærum. Det var kun på Ringvold teglverk ved Wøyenenga som hadde en moderne ringovn. Selv om det ble solgt en del murstein til Christiania derfra, gikk mesteparten av produksjonen til det lokale marked. Av Ringvolds 245 kunder i 1910 var det bare 30 som ikke var fra Bærum. Det var langt til hovedstaden på den tiden.

Hovedproduktene var murstein og takstein. Etter hvert som det moderne landbruk utviklet seg, ble drensrør av tegl også et viktig produkt.

I den tiden det var vanlig at det bodde én familie i hver etasje i vanlige bolighus, ble det mellom gulvbjelkene isolert med såkalt "stubbloftleire". Dette var et avfallsprodukt fra teglverksindustrien med gode bruksegenskaper, men som var forferdelig støvete å håndtere.

Etter hvert som jernbetong, Leca, takpapp og plastdrensrør kom på markedet, ble teglproduktene skjøvet til siden. Men som fasademateriale har teglsteinen fått sin renessanse.

Pottemakerenes produkter, blomsterpotter, ble også laget av blåleire.

Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

teglverk.no

Kolstad, Harald. Teglverkene i Bærum. Vest for byen (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1983−1986)

Kolstad, Harald. Caspar Donato Brambani. Vest for byen (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1998−2000)